Helge T. Brekka

Kondolere

Kjære svoger Helge! Det er trist å måtte ta farvel, samtidig som jeg kjenner på følelsen av at du trengte ikke mer nå. Du har stått imot sykdom i mange år, og et sted går grensen for hva kroppen kan tåle. Din gikk tirsdag 17. oktober. Jeg minnes deg som en bauta på Mårvikmogen. Som en flott mann, pappa og Gofa. En som gjorde alt for å ta vare på og hjelpe familien. Ikke bare den nærmeste, også oss som er litt i utkanten. Du var en solid snekker, en som satte sin ære i å levere håndverket. At du holdt ut så lenge som du gjorde, var en bragd i seg selv. Vi har utallige minner å dele. Gode minner, triste minner, såre minner. I løpet av de drøye 50 årene vi har kjent hverandre har familien vår opplevd både sorger og gleder, slikt som bringer oss sammen og som skaper en felles livsplattform. Du har vært et anker for Gry Synnøve, et alltid nærværende feste å holde fast i når det har blås eller regnett. Du har vært som selve grunnmuren for den familien dere to så fint har bygd opp. Jeg kommer til å savne deg. Det vet jeg. Savne stødigheten, det lune smilet, den gode latteren og de mange historiene. Savne en å dele en konjakk med, Savne en god venn. Og jeg vet at du ikke kommer til å savne det livet du levde nå. Du kommer til å glede deg over alt dere fikk til, alt dere skapte og ale som lever etter deg. Fred med minnet ditt, kjære svoger.

Kjære Gro Synnøve. Tenker på deg og på mange gode minner tilbake i tid. Klem.